Velkommen til
Ray's corner!

Jeg er vel muligens en av de i Europa som har besøkt flest baner totalt. Først og fremst er det Storbritannia som er landet jeg har reist mest i. Hele 360 baner fordelt på 572 kamper siden ”debuten” i 1980/81 da kampen West Ham- Dynamo Tbilisi i europacupens kvartfinale ble overvært. Jeg har fulgt Leeds United i 104 kamper live, mens landene Tyskland (100 kamper), Sverige (51 kamper) samt Nederland (45 kamper) osv. Totalt har jeg overvært ca 1000 kamper på 700 baner i hele Europa inkludert Norge. Siste internasjonale kamp var Valencia- Tenerife i mai 2010.

Mange spør seg hva en Groundhopper er og hvorfor dette er så veldig interessant. Det er vel ingen fasitsvar på dette akkurat, men tror vel det kommer av generell interesse for fotball, i hvert fall for de som ikke følger sitt eget lag slavisk på hjemme og bortekamper.

Når det gjelder historien om hvordan dette oppsto, så kommer det fra Storbritannia slik det meste innen fotballen gjør. Opprinnelsen og dannelsen av groundhopping kommer fra London der de etter annen verdenskrig dannet "92 klubben". Det betydde i realiteten at en skulle besøke alle banene, få kvittering i en bok hos klubbsekretæren og for de som hadde alle banene fikk man kjøpe et eksklusivt slips som beviste att man var en ekte groundhopper. Dette var etterkrigstiden, da alle kamper i serierunden stort sett gikk likt, og bare europacup og omcamper i cupen gikk på ukedager. Nå er alt annerledes da kampene i hele europa er fordelt på nesten alle ukedagene og det er lett å "sanke" mange baner og kamper på få dager med litt planlegging. 92 klubben ble nedlagt for noen år siden da alle var over 90 år. Billetter er det også stort sett så klubbsekretæren trenger ikke mas fra omreisende, verken utenlands eller i Norge.

En groundhopper blir i Storbritannia (vi holder oss der litt til) sett på som en slags "Elling". Det er stort sett overvektige menn, som har klisterhjerne og som jobber på posten eller er trygdede og bor hjemme hos mor på gutterommet. De er ikke gift og vasker seg sjelden hvis de ikke må. Alle facts fra kampene blir notert ned på løse papirlapper, med kulepenner som er stjålet eller lurt unna på siste kampen de var. De drar alene eller i flokk på 4-5 stykker og sniker på toget og bor alle på samme rom på et billig B&B hvis de må overnatte. Er det mulig så haiker de hjem med spillerbussen eller dommeren. De har stort sett vært på 1000 baner (sier de) alle sammen og har ingen favorittlag. Bryr seg heller ikke om krig og fred og sånn, men bare om når neste kamp går.

Dette var vel ingen fin karakteristikk, og den er tatt fra en av de seriøse Engelske avisene Guardian. For meg handler det om mye mer. Det er opplevelser, se god fotball og ikke minst reisen til og fra kamp.

Faktisk er groundhopping veldig interessant. For meg startet det når mitt favorittlag ikke spilte og vi hadde tid til å gå på andre kamper. Etter hvert ble det en besettelse, noe alle banene og kampene stort sett beviser. Det er veldig hyggelig å registrere at så mange er på listene i Norge. Landet er vel noe mer komplisert enn andre land å reise rundt i, men vi skal gi en del tips og beskrive baner så godt det lar seg gjøre. Om du skal på Sparta, Fana, Bodø/Glimt eller Vålerenga skal det være mulig å få en fin opplevelse. Selv startet jeg og samle norske baner i 2008, men det er like gøy her som på kontinentet, så lykke til!

Ray Tørnkvist (født 1962) er fra Oslo. Han jobber som spesialveileder i Skatteetaten og er for tiden ugift.